Fra den finske innvandringen tok til på 1600-tallet og frem til avfolkningen av de skogkledte grensetraktene skjøt fart rundt år 1900, var innslaget av finsk kultur fremtredende i området rundt Røgden.
Innvandrerne fra øst brakte med seg sitt finske språk, sine jordbruksteknikker der svedjebruk la vekstgrunnlag for dyrking av korn og andre matvekster og ikke minst sin særegne byggeskikk. Rundt Røgden finner du i dag verdens tetteste forekomst av røykstuer, en type bolighus bygget uten skorstein som kjennetegnet skogfinske gårder. I røykstuene ble røyken fra husets ildsted ledet ut gjennom en kanal av treverk med en hatt øverst, som stod opp over stuas yttertak.
Når du vandrer opp fra Røgden på Finnskogleden, kommer du etter én kilometer til Purala, en stor skogfinsk gård på svensk side av grensen som ble ryddet allerede på 1600-tallet og som har en godt bevart røykstue.
Fra Purala er det bratt stigning oppover Moldusberget, dannet av mektige vulkanske krefter i en fjern fortid. Fra toppen av det næringsrike hyperittberget har du imponerende utsikt over hele Røgden og det omkringliggende skoglandskapet.
Fra Moldusberget fortsetter leden i flatere terreng frem til Abborrtjärnsberg på svensk side av grensen som i dag er naturreservat med en særlig rik flora. Her finner du også et finnetorp som står åpent og hvor du kan ta en tradisjonell røykstue i nærmere øyesyn og til og med overnatte om det frister.
Ved Abborrtjärnsberg dreier stien i mer vestlig retning og går inn i Norge frem til etappens sluttpunkt ved Løvhaugen. På Løvhaugen, som fra tidlig på 1600-tallet vokste til en av de største skogfinske bosettingene på norsk side av riksgrensen, holdt finsk språk seg i dagligtale godt inn på 1900-tallet.
Fasiliteter
- På Purala Finngård er det enkel servering om sommeren.
Overnattingsmuligheter
På Løvhaugen kan du leie deg koie. Overnattingsgjester må forhåndsbestille plass på telefon: +47 958 53 798.
Abborrtjärnsberg står alltid åpen for den som vil overnatte. Utedo på torpet.
