Funn av tufter og andre kulturminner på Finnskogen viser at det har vært bosetning her så tidlig som 3- til 5000 år f.vt. Området rundt sjøen Møkeren på Varaldskogen i Kongsvinger er best utforsket, og her er det hittil funnet 49 steinalderboplasser.
Flere av gårdene i dagens Finnskogen har vært i bruk lenge før skogsfinnene kom, men likevel er det først og fremst historien, kulturminnene og tradisjonene fra den skogsfinske bosettingen som gjøre Finnskogen til et unikt område.
Hvorfor reiste finnene fra Finland?
Rundt år 1500 ble samene fordrevet fra skogsfinnenes distrikt, Savolax og Karelen. Dette sammenfaller i tid med skogsfinnenes innvandring fra øst i Russland til Finland og videre vestover mot Norge. Det har vært en forholdsvis stor folkeflytting mellom Sverige og Finland etter at Sveriges konge, Gustav Vasas, flyttet flere tusen finner vestover. Vasas bidro aktivt til folkevandringen med å skaffe finner som arbeidskraft ved gods og bergverk, på grunn av svingninger i arbeidsmarkedet – resultatet ble en utvandingsbølge.
I 1540- og 50-årene skjøt utvandringen på nytt fart, da hertug Karl lokket med blant annet syv års skattefrihet for alle finner som ville bosette seg i Sverige for å dyrke opp de enorme skogsområdene i landet. Dette sammenfalt med uår i Savolax-området, og dermed var den skogsfinske utvandringen i gang – en bevegelse som ikke stoppet før den nådde Finnskogen.
Skogsfinnene:
En medvirkende årsak finner vi også i utvandrernes tradisjon. Det finnes en gruppe som vandret fra sted til sted, og de tok med seg livsgrunnlaget sitt; svedjebruk.
Denne jordbruksformen krever store ressurser i form av frodig og helst gammel skog. Etter hvert som skogområdene ble utbrent i Øst- og Midt-Finland (Savolax-distriktet), flyttet svedjebrukerne vestover, nordover og østover. Savolaksene (skogsfinnene), ble en større innvandringsbølge til Sverige enn de vest-finske utvandrerne oppmuntret av kongen.
Ønsket om å drive sitt eget svedjebruk førte til at skogsfinnene flyttet til skoger og ikke byer, slik som vest-finnene. Skogsfinnenes utvandring skjøt for alvor fart i på 1570-tallet og foregikk til rundt 1640, men det var skogsfinner som utvandret til langt inn i 1700-tallet. Skogsfinnene spredte seg utover store deler av midt-Sverige, men sentrum for bosetning ble i grenseområdet mellom Øst-Värmland, Närke og Västergötaland. Derfra spredte bosettingen seg nordvestover mot Dalarna. Til Väst-Värmland og Norge, altså til det vi i dag kaller Finnskogen.
Du kan lese mer om skogsfinnene og svedjebruk her.
Finnskogen under 2. verdenskrig:
For mange spilte Finnskogen en avgjørende rolle for overlevelse under 2. verdenskrig. Sverige var nøytralt, noe som gjorde det mulig å slippe unna tysk forfølgelse ved å rømme over grensen. Det gikk flere flyktningeruter over Finnskogen. Personer fra Finnskogen og i Solør inngikk i mange små hemmelige nettverk for å lede flyktninger trygt over grensen. Langs Finnskogen krysser du flyktningers spor – noen flyktningeruter er ryddet og tydelig merket.