Kultur

Finnskogen har flere historiske lag av kulturminner. Her finnes det miner etter steinalderbosetning og næringsliv i middelalderen, men det er først og fremst historien, kulturminnene og tradisjonene fra den skogsfinske bosettingen som gjør Finnskogen til et unikt område. Navnet Finnskogen kommer fra da finner innvandret hit på 1500- og 1600-tallet.

De store skogene var hovedårsaken til at de flyttet hit fra Finland og bosatte seg i midt-Sverige og i syv norske østlandsfylker. De var svedjebrukere som hadde brukt opp de beste skogsområdene i sine hjemtrakter, og da de fikk kjennskap til de store barskogene i Finnskogen, ble det attraktivt å flytte til hit for å fortsette med den samme levemåten.

Svedjebruk gav store avlinger i forhold til areal og mengde såkorn, så det var derfor mange skogsfinner om tjente seg rike på salg av rug, men på grunn av økt behov for trevirke, ble svedjebruk forbudt på 1700-tallet. Mange skogfinner ble tvunget over til vanlig gårdsdrift, men svedjebruket fortsatte likevel i mindre skala til langt ut på 1800-tallet. For å opprettholde kunnskap om metoden, og for å ta vare på de gamle kornsortene, drives det enda med noe svedjing i Finnskogen i dag.

 

Forskjell på norsk og skogfinsk kultur

I tillegg til svedjebruket hadde skogfinnene en rekke andre kulturtradisjoner som var annerledes en den norske, som blant annet byggeskikken. Skogfinnene hadde røykstuer som ble varmet opp med store røykovner uten skorstein. De gav god varmeutnyttelse, og var langt mer varmeeffektive enn de vestnorske røykovnene. I tillegg hadde hver gård røykbadstue og rier, et spesielt tørkehus for rugavlingene.

Skogfinnene var også dyktige på å utnytte materialer fra skogen, og de laget både klær, sko og andre bruksgjenstander av neverfletting. Særegne mattradisjoner og en rik sang­ og musikktradisjon med røtter i gammel finsk runesang kjennetegner også deres kultur.

 

Religion

Skogfinnene blir ofte forbundet med magi og mystikk. De hadde en sjamanistisk naturoppfatning som ble utøvet gjennom ritualer, besvergelser og symboler. Det ble brukt for å helbrede sykdom og holde unna det onde, og det finnes enda symboler som er risset i stein på flere av de gamle finnegårdene.

Skogfinnene i dag

Det tok ikke mange år før svedjebruket i Norge kom i konflikt med andre interesser for skog, spesielt tømmer til sagbruksindustrien. I tillegg ble skogfinnene ansett som problematiske for myndighetene fordi de var vanskelig å skattlegge. Kongen beordret dem derfor til å bli bofaste og oppføre seg som nordmenn. Myndighetene registrerte skogfinnene med fars fornavn som etternavn istedenfor finske slektsnavn, og i arkivene ble også fornavnene fornorsket. Dermed forsvant den finske navnekulturen – noe som har gjort det vanskelig å identifisere dem som skogfinner i for eksempel kildemateriell for slektsgransking. Tiden etter 1814, i nasjonsbyggingstiden, var sterkt preget av fornorskingspolitikk med negative holdninger ovenfor minoriteter, slik som skogsfinnene. All undervisning i skolen foregikk på norsk, så flere skogsfinske foreldre sluttet å snakke finsk hjemme slik at barna skulle lære seg norsk. Finske aner ble oppfattet som noe negativt, så mange skjulte og undertrykte sitt kulturelle og etniske opphav – som et resultat ble mye av det skogsfinske fortiet i første halvdel av 1900-tallet.

Heldigvis fikk den skogsfinske kulturen et oppsving fra rundt år 1940, og siden 1970 har Finnskogdagene blitt arrangert årlig på Svullrya i Grue kommune, der skogsfinske tradisjoner stolt vises frem for besøkende. I 1999 ble det også opprettet en skogsfinsk interesseorganisasjon, som du kan lese mer om her.

Finnskogdagene:

Finnskogdagene er et årlig kulturarrangement i Svullrya i Grue med vekt på tradisjonene og folkelivet i Finnskogen, særlig om de skogsfinske tradisjonene. Formålet med Finnskogdagene er å spre kunnskap om skogsfinsk kultur, og under arrangementet proklameres «Republikken Finnskogen». Republikkens øverste leder er presidenten. Åsta Holth var president fra starten i 1970 til sin død i 1999. Du kan lese mer om Finnskogdagene her .