Om dyr og planter

Finnskogen har et av landets rikeste utvalg av dyreliv, og er innlemmet i forvaltningssonen for ynglende ulv, noe som innebærer at i dette området skal ulven og de andre store rovdyrene ha et fristed.

Bjørn 

I Norge ble det i 2021 påvist minst 160 brunbjørner, og disse befinner seg i grensetraktene mot Sverige, Finnland og Russland. I Innlandet fylke har vi en andel av landets populasjon. Brunbjørnen er det største rovdyret vi har på fastland, men brunbjørnen er omnivor, altså altetende. Nesten hele dietten er plantebasert. Dietten består blant annet av bær, gress, røtter og insekter. Brunbjørnen trenger store naturområder med lite menneskelig aktivitet. Den er sky og forsøker å unngå mennesker ved å være hovedsakelig nattaktiv. Vil du unngå å møte på en brunbjørn bør du snakke eller synge når du er i skogen. Hvis du likevel møter på en bjørn må du forholde deg rolig og rygge sakte derfra. Snakk gjerne mens du nedeskalerer situasjonen ved å trekke deg unna. Bjørnen går i hi i perioden oktober/november og kommer ut av hiet i april/mai, avhengig av temperatur og værforhold.

 

Jerv 

Jerven er det største mårdyret vi har i Norge. Jervens leveområder kan være både på snaufjellet og i skogen, og den jakter i skoggrensen og der det er god tilgang på byttedyr. Den er i hovedsak nattaktiv i vår del av landet. I motsetning til bjørnen er jerven aktiv hele året. Jerven trenger store leveområder og størrelsen på områdene avhenger av mattilgangen. Den er et rovdyr og åtseleter, og den lagrer mat slik at den har tilgang på mat selv når det er dårligere perioder.  

Ulv 

Ulven er et rovpattedyr i hundefamilien og den største arten i familien. Den er et rovdyr, men kan også være en åtseleter om forholdene krever det.

 

Ulven ble lenge sett på som en «villmarks- art», men vi vet i dag at dette ikke er riktig. Den kan leve i svært fragmenterte landskap, og nær steder hvor det bor folk. Ulv i flerbrukslandskapet kan ofte bety konflikter. De som brukte utmarka til beite for sau øst i Våler, ble fratatt beiteretten ved opprettelsen av ulvesona i 2004.  Ulvens effekter på elgbestander er noe som opptar mange, og lokalt har elgbestanden hatt markant tilbakegang i ulverevir. Finnskog er i dag berørt av flere ulverevir, fra Halden I sør til Trysil I nord. 

 

Gaupe 

Det har alltid vært en god bestand av gaupe i skogene øst på Finnskogen, men før fredninga i 1992 var bestanden kraftig redusert. Et par tunge snø- vintre på 1960 tallet førte til at gaupa nesten forsvant helt fra skogen lengst øst, da rådyrstammen som var hovednæringa til gaupa, kollapset. Men det var og er enda en del gauper nede i skogen nær bygda. Oppfølging av bestanden viser at det i dag bare er noen få ynglinger av gaupe i Glomdalsregionen. 

 

Kongeørn 

Det har aldri vært noen stor bestand av kongeørn på Finnskogen, men de gamle kunne fortelle om et og annet reir som ble fjernet for å hindre etablering av denne kroknebben som var regnet som et av de “rovdyra” man ønsket fjernet fra norsk natur på 1800 tallet. I dag ser det igjen ut til at kongeørn bestanden er på vei opp i skogstraktene øst på Finnskogen, noe som delvis skyldes god mattilgang gjennom ulvens predasjon på elg. Åtsler er en viktig del av vinterdietten for kongeørn. I de siste to årene har det hekket kongeørn på grensa mellom Våler og Elverum. 

 

Storfugl

Finnskogen har en av verdens beste skogsfuglbestander, og her finnes blant annet en av de mest ettertraktede troféarter i Europa; Storfuglen. Den ruver om kongen blant verdens 24 hønsefuglearter og den tror også at den er skogens konge. Hver storfugl bruker normalt fra 30-90 kvadratkilometer i løpet av året.

Natur

Det er ikke bare et rikt dyreliv Finnskogen har å by på, men også ekstraordinære naturopplevelser.
Finnskogen hviler trygt på gneis og granitt dekket av morenemasser av varierende tykkelse og er i noen tilfeller ispedd hyperitt. Hyperitt er rikt på basale mineraler, som gir en frodig og artsrik flora både i naturlige miljøer og bøndenes kulturlandskap. Mange av de gamle gårdene ligger på hyperitt-områder. Den siste istiden påvirket fordelingen av jordmasser sterkt. Noen steder er det store småsteinrygger, rester etter isstrømmer. Finere materiale ble avsatt som sedimentjord på den gamle havbunnen. Marinegrensen i området ligger 200 meter over havet. Middelalderens jordbruksoppgjør var knyttet til disse områdene.